Forrige søndag tok vi turen langs hovedveien som går diagonalt gjennom absolutt hele byen. Og navnet? Av. Diagonal, så klart! Ved første øyenkast er det lite som tyder på at dette er en 10 felts motorvei, i tillegg til to trikkespor. Veien er bekledd med en allé av palmer, og har en "trefelts" gangvei i midten; selvsagt med benker for den som trenger en pust i bakken eller bare vil sitte og telle gule biler.
Dan-Richards fakultet ligger på nummer 690 i denne gaten. Vi startet der, og etter å ha jogger lenge og vel, i dager og år (det føltes i hvert fall slik på slutten), endte vi tilslutt ved hus nr. 1 og HAVET! Fantastisk følelse! Sjelden har synet av havet gitt en slik tilfredsstillelse. Beina var stive og blodsukkeret lavt, og metroen ble en redning hjem igjen.
Denne søndagen satte vi kursen mot en av Barcelonas høyder: Montjuic Vi kunne ikke veien, men retningssansen førte oss forbi OL-anlegget. Så lenge det gikk opp over var vi fornøyd. Etter kort tid møtte vi en liten gruppe med neongrønne buffer. Like rundt svingen var det enda en gruppe med neongrønne buffer. Vi var ikke på "fjelltur" for å gå i kø, så vi løp forbi. Men til liten nytte. Hele byen var på tur denne søndagen - i neongrønne buffer rundt halsen, på armen, på hodet eller rundt håret.
Vi hang oss på, gikk i kø og løp forbi når muligheten bød seg. Samtidig ga det oss en tydelig indikator på at noe bra kunne vente i enden av folkeutvandringen.
Tenkte vi det ikke: plutselig åpnet landskapet seg og Middelhavet glinset i solsteken. Fra toppen av borgen var det 360 graders utsikt, så her kunne man både ta hele byen, havnen og havet i nærmere øyensyn! Gå ikke glipp av dette om du besøker denne byen!
På toppen var det også stands med utdeling av gratis vann og energi. Til tross for at vi ikke hadde neongrønne buffer, fikk vi del i disse godsakene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar