Sol, feber, OL, UB

Vi nyter stadig lukten av nyslått gress som kitler i nesen og  solen som varmer i kinnene. Dette har gitt oss gode sanseinntrykk på vei til butikken, så vel som under lesing i parken. 

Mannen jubler over å kunne spille fotball ute i shorts! 

Men alle medaljer har sin bakside. Sol og varme i februar fører gjerne med seg kald middelhavsvind. For oss nordmenn (bergensere?) som har til vane å bli hysteriske og hive jakke og sjal så fort strålende stikker, kan dette by på uvelkomnde reaksjoner... Termometeret har vist mer enn ønskede verdier, så sofaen virkelig blitt prøvd de siste tre dagene. Noen vil kanskje kalle dette beinhard timing, da norske OL-medaljene har rent inn disse dagene! Vi har fått ordnet oss norsk IP-adresse og kan følge de norske utøverne (og alle reklamepausene) direkte! Plutselig ble hjemme veldig nærmt! 

Lørdagsfrokost i sofaen med OL på skjermen. (Merk koppen til venstre! Det er flere i skapet. -Fasinerende å leie fullt møblert!)

Mannen holder seg frisk, og møtte det spanske skolesystemet på de to første forelesningene i går. Totalt ca 25 min! For spanske forelesere er det visst litt tidlig å starte allerede 10.februar... Håper de våkner litt etter hvert! 

Tross dette har han møtte andre utvekslingsstudenter frå NHH, samt andre internasjonale studenter. De er allerede i gang med å starte fotballag og arrangere FIFA-kvelder, så der ser alt ut til å være veldig i orden! 

Likestillingen er nok ikke kommet like langt i denne byen. Her blir mannen forvist til trappen, mens konen får sin egen rulletrapp! Her skal det ikke taes et steg mer enn nødvendig! 

Selv i sydlige strøk slipper man ikke unna helgevasken. Men hva er dette?

De henger jo igjen i "Pompel og Pilt" sin storhetstid! Den gjør gulvet vått og flytter litt rundt på skiten, men mer er det ikke å skyte av... De får ikke opp velstanden i landet før de får bukt med denne her!

Historiske skrives

Vi har vært vitne til noe historisk! 

Så visst er det historisk at konen har utvidet sin fotballbane-CV, men det skulle jo ikke veldig mye til. Mer historisk er det at vi så Barcelona tape mot nabobyen Valencia på sin egen hjemmebane. -de som ikke har tapt en hjemmekamp på 1,5 år! (Jeg tror i hvert fall det var det min troverdige kilde fortalte meg...) -og vi var der!

Tre kinesiske jenter lagde svært god stemning og hysteriske lyder bak oss hver gang Messi så mye som nærmet seg ballen, og mennene rundt oss ble mer og med frustrert etter hvert som Barcas sjanser rant bort i sanden. 

Vi kunne vandre ut av stadion med løftet hode etter å ha sett en spennende kamp, men de største smilene måtte vente til vi kom litt ned i bakken slik at de ikke ble oppdaget av skuffende Barca-fans.