Sånn går no' dagan!

Det er like kjekt hver gang vi kan låse opp postkassen og finne noe annet enn pizzatilbudreklame! 

Særlig når den inneholder norsk sjokolade og BT-quizer fra Askøy eller strikkede Barca-tøfler fra Kragerø! Vi har virkelig nytt sjokoladen, trent hjernemusklaturen på quizen og holdt beina herlig varme på det ellers iskalde gulvet! Takk til dere!!

Sommeren kommer og går! Forrige helg var helt fantastisk! 

Lunsjen og lesingen på skolen ble gjennomført på kantineterrassen! 

Den ellers ganske så vindfulle byen viste seg fra sin rette side! For første gang inntok vi stranden i den ene hensikt å trimme pigmentne. 

Første oppgave var solkreminnkjøp. -men hvem i alle dager tenker på å ha solkrem i butikkene her ned i mars? Da går jo de innfødte fremdeles i vinterjakker med pels og støvletter opp til knærne! 

Apoteket var redningen, men damen bak disken sa ganske skjevt på oss da vi spurte etter faktor 15. Etter hennes vurdering var 30 det eneste gyldige for oss... Vi er jo ikke kjent for å smørre oss mer enn nødvendig, så vi gikk inn for et kompromiss på faktor 20, og ble meget fornøyd med resultatet: ingen antydning til røde skuldre, men fregnene viser at noe er på ferde! 

Dette kan vi like! 

(Skyer og vind vendte derimot tilbake i uken, så jakken og skjerfet har så visst vært i bruk igjen)

(Igjen: IPhone-kamera på kveldstid mens folk beveger seg = ikke alltid suksess...)

Resultatet av turneringen lar vi være usagt.... 

Denne søndagens langtur gikk til byens høyeste fjell, Tibidabo. 

Hver kan en komme seg til topps med buss, taxi, trikk, bil, "fløibane", eller .... beina! Som fullblods bergensere (i hvert fall nesten), valgte vi selvsagt det siste. Fjellet er lavere enn Ulriken, så altfor mye skryt er ikke dette. 

Utsikten på toppen er verdt det hele! 

En gammel katolsk kirke troner på toppen, omgitt av tivoli og turistboder. 

Nok et sted som er veldig verdt å besøke om du kommer til byen! 

Ikke alle lunsjer er medbrakt matpakke i skolens kantine. Onsdag møtte Lisbeth to spanske venner på vår fantastiske "stam"-kafé, hva angår søtsaker! 

Vi har sagt det før: "Sweet Gaufre", midt i hovedgaten La Rambla MÅ alle innom! 

 I morgen, fredag, reiser vi til Valencia! 

Årets høydepunkt der, Fallas, går av staben denne uken. 

Følg med, følg med, så skal du få se! 

 

God helg, da, dere! 

(PS: dette innlegget er skrevet på biblioteket på Univesitetet mens jeg egentlig skulle ha skrevet semesteroppgave om Den ortodokse kirkes lære og selvforståelse..... Altså: så lenge jeg har den oppgaven hengene over meg, kan det bli mange blogginnlegg....) 

:-) 

Karneval!

Hva gjør man en vanlig tirsdag etter skolen i Barcelona? 

Jo, man tar toget i 30 min til den lille kystbyen Sitges og går på karneval! 

Vi skal ikke skryte på oss at vi hadde lagt så mye krefter ned i outfiten, men det hadde virkelig alle andre! Disse kan karneval! Vel anvendte timer en tirsdags kveld! 

(IPhone-kamera + mørke = ikke særlig gode bilder) 

To-etasjers tog!! Alt man skal oppleve! 

Erik er det svenske alibi i noen av Dan-Richard sine fag, og var vårt selskap på turen! 

Spiderman i kjent positur

McDonald-mannen var selvsagt også tilstede! 

Det er sommer, det er sol og det er søndag! (I hvert fall to av tre...)

Vår nye tradisjon med løpende langtur søndagformiddag har latt oss se mange nye sider av den enormt store byen vi bor i. 

Forrige søndag tok vi turen langs hovedveien som går diagonalt gjennom absolutt hele byen. Og navnet? Av. Diagonal, så klart! Ved første øyenkast er det lite som tyder på at dette er en 10 felts motorvei, i tillegg til to trikkespor. Veien er bekledd med en allé av palmer, og har en "trefelts" gangvei i midten; selvsagt med benker for den som trenger en pust i bakken eller bare vil sitte og telle gule biler.

Dan-Richards fakultet ligger på nummer 690 i denne gaten. Vi startet der, og etter å ha jogger lenge og vel, i dager og år (det føltes i hvert fall slik på slutten), endte vi tilslutt ved hus nr. 1 og HAVET! Fantastisk følelse! Sjelden har synet av havet gitt en slik tilfredsstillelse. Beina var stive og blodsukkeret lavt, og metroen ble en redning hjem igjen. 

Denne søndagen satte vi kursen mot en av Barcelonas høyder: Montjuic Vi kunne ikke veien, men retningssansen førte oss forbi OL-anlegget. Så lenge det gikk opp over var vi fornøyd. Etter kort tid møtte vi en liten gruppe med neongrønne buffer. Like rundt svingen var det enda en gruppe med neongrønne buffer. Vi var ikke på "fjelltur" for å gå i kø, så vi løp forbi. Men til liten nytte. Hele byen var på tur denne søndagen - i neongrønne buffer rundt halsen, på armen, på hodet eller rundt håret. 

Vi hang oss på, gikk i kø og løp forbi når muligheten bød seg. Samtidig ga det oss en tydelig indikator på at noe bra kunne vente i enden av folkeutvandringen. 

Tenkte vi det ikke: plutselig åpnet landskapet seg og Middelhavet glinset i solsteken. Fra toppen av borgen var det 360 graders utsikt, så her kunne man både ta hele byen, havnen og havet i nærmere øyensyn! Gå ikke glipp av dette om du besøker denne byen! 

På toppen var det også stands med utdeling av gratis vann og energi. Til tross for at vi ikke hadde neongrønne buffer, fikk vi del i disse godsakene! 

Legg merke til kreative måter å bruke den neongrønne buffen. 

Strandfotball

Helger er til for å både utnyttes og (ut)nytes! 

Forrige lørdag trappet en amerikaner, en nederlender, en nordmann og en chilensk nordmann på vinterferie opp på metrostoppet Barceloneta og satt kursen mot stranden. Hva er vel bedre enn å bruke en solfylt lørdag barbeint i shorts på Barcelonas stand med Middelhavet som nærmeste tilskuer? Ingenting, i følge disse guttene! Kampen var hard, varmen var sterk og vinden var avkjølende. 

Dette blir nok ikke siste gang! 

*Felipe (red.adm. korr.) 

Hverdag

OL er over for lengst. Ryktene om norsk medaljestorm, nederlandske trippelseire, smørekriser og smøretreff har nådd oss her på de solfylte middelhavskanter. Ja, strengt tatt er det ikke bare ryktene som har nådd oss. Vi har vel overvåket det hele gjennom mer eller mindre fungerende nettsendinger (Takk til NRK Radio for trofast følge hver gang Tv2 sumo valge å koble ut mitt i innspurten!). Nærmest samtlige rom i huset ble tatt i bruk for å finne den beste dekningen da våre landsmenn kjempet som mest. Sjelden har vi vel følt oss så norske i det store utland. 

TV2 sumo hadde stått opp på galt bein, så vi måtte nærmest sitte på ruteren i håp om å få inn signaler. Men den gang ei. Takk NRK Radio nok en gang! 

Hverdagen har innhentet oss, og flere timer brukes til studier enn til sightseeing. Dan-Richard er godt i gang på skolen, og tilbringer dagene med forelesere som "dansken", "McKinsey", "Pla", damen", og "han som kommer altfor sent". Sistnevnte presterer å komme 20 min for sent til en forelesning kl.18.00, bruker ytterligere 5-10 min på å ferdigstille PowerPointen og klargjøre nødvendig IKT, scroller gjennom lange BNP-lister bare av ren nysgjerrighet og ikke annen nytte, sier noen veivalgene ord i ca 15-20 min, og avslutter forelesningen 5 min før oppsatt tid... Kulturforskjeller!

Ikke bare hardt å være student! Men det bør nevnes at dette var en fredag kveld...

Lisbeth legger stadig nye sider til på listen over "lest pensum", og veksler mellom omgivelser som kafeen bibliotekshagen i sentrum, spisebordet i stuen og biblioteket på universitetet. 

Det siste er desidert mest effektivt! Som en hyppig avkobling er søknadsskriving og jobbjakt for høsten 2014. Så om noen rektorer skulle lese dette: søknaden er skrevet og jeg er superklar til å gjøre din skole bedre til høsten! Just call!! (Eller mail, da, siden du nok ikke har mitt spanske nummer!)

Sol, feber, OL, UB

Vi nyter stadig lukten av nyslått gress som kitler i nesen og  solen som varmer i kinnene. Dette har gitt oss gode sanseinntrykk på vei til butikken, så vel som under lesing i parken. 

Mannen jubler over å kunne spille fotball ute i shorts! 

Men alle medaljer har sin bakside. Sol og varme i februar fører gjerne med seg kald middelhavsvind. For oss nordmenn (bergensere?) som har til vane å bli hysteriske og hive jakke og sjal så fort strålende stikker, kan dette by på uvelkomnde reaksjoner... Termometeret har vist mer enn ønskede verdier, så sofaen virkelig blitt prøvd de siste tre dagene. Noen vil kanskje kalle dette beinhard timing, da norske OL-medaljene har rent inn disse dagene! Vi har fått ordnet oss norsk IP-adresse og kan følge de norske utøverne (og alle reklamepausene) direkte! Plutselig ble hjemme veldig nærmt! 

Lørdagsfrokost i sofaen med OL på skjermen. (Merk koppen til venstre! Det er flere i skapet. -Fasinerende å leie fullt møblert!)

Mannen holder seg frisk, og møtte det spanske skolesystemet på de to første forelesningene i går. Totalt ca 25 min! For spanske forelesere er det visst litt tidlig å starte allerede 10.februar... Håper de våkner litt etter hvert! 

Tross dette har han møtte andre utvekslingsstudenter frå NHH, samt andre internasjonale studenter. De er allerede i gang med å starte fotballag og arrangere FIFA-kvelder, så der ser alt ut til å være veldig i orden! 

Likestillingen er nok ikke kommet like langt i denne byen. Her blir mannen forvist til trappen, mens konen får sin egen rulletrapp! Her skal det ikke taes et steg mer enn nødvendig! 

Selv i sydlige strøk slipper man ikke unna helgevasken. Men hva er dette?

De henger jo igjen i "Pompel og Pilt" sin storhetstid! Den gjør gulvet vått og flytter litt rundt på skiten, men mer er det ikke å skyte av... De får ikke opp velstanden i landet før de får bukt med denne her!

Historiske skrives

Vi har vært vitne til noe historisk! 

Så visst er det historisk at konen har utvidet sin fotballbane-CV, men det skulle jo ikke veldig mye til. Mer historisk er det at vi så Barcelona tape mot nabobyen Valencia på sin egen hjemmebane. -de som ikke har tapt en hjemmekamp på 1,5 år! (Jeg tror i hvert fall det var det min troverdige kilde fortalte meg...) -og vi var der!

Tre kinesiske jenter lagde svært god stemning og hysteriske lyder bak oss hver gang Messi så mye som nærmet seg ballen, og mennene rundt oss ble mer og med frustrert etter hvert som Barcas sjanser rant bort i sanden. 

Vi kunne vandre ut av stadion med løftet hode etter å ha sett en spennende kamp, men de største smilene måtte vente til vi kom litt ned i bakken slik at de ikke ble oppdaget av skuffende Barca-fans.